tirsdag 1. april 2008

Lusekoftas renessanse


Da min venninnes far - som er litt eksotisk siden han kommer fra et helt annet kontinent, er mørk i huden og har krusete hår - ble intervjuet av lokalavisen måtte han ha på seg lusekofte. Det var skikkelig pinlig for min venninne, men alle andre synes han så veldig hyggelig ut i lusekoften. Denne episoden - som min venninne fortsatt slikker sårene etter - utspilte seg for over 20 år siden.

I løpet av de siste årene har jeg sett at lusekoften igjen er sentral i nyhetsbildet: den dukker ofte opp i rettssalen. Siden jeg ikke er særlig bevandret i rettssalen - har kun vært der en gang på klassetur for sikkert over 30 år siden - vet jeg i grunnen ikke om det er utstrakt bruk av lusekofter i norske rettssaler, men i nyhetsbildet er det som regel "våre nye landsmenn" som er ikledd dette plagget. Dette har fått meg til å lure på om lusekoften nå har fått en renessanse hvor den igjen adopteres som symbol på noe rotfestet og norsk - jf nasjonalromantikken, oppdagelsen av "folket" på 1800-tallet og nyeretids utstrakte bundadsbruk.


Det hadde vært interessant hvis noen kunne forske litt på utbredelsen av lusekoftebruk i rettssalen - slik at jeg kan få en klarhet i dette.

0 kommentarer: