Midtøsten vs Kongo

Rundt i mitt hode har det spunnet seg et forundringens nett: hvorfor er vi ikke like engasjert i den lidelsen som rammer f.eks. Kongo, hvor trolig flere enn norges befolkning er blitt drept og torturert i krig det siste tiåret, som vi er i konflikten i midtøsten?

Misforstå meg rett - jeg liker engasjement og synes det er bra, men lurer på hvordan vi velger våre konflikter, fiender og venner, hvem som skal få komme til og hvem vi med letthet kan glemme.

Er det så enkelt som Kjetil Wiedswang skriver i DN i dag at: "Vi identifiserer oss og engasjerer oss i konflikter der skurken ligner på oss selv?" Er det slik at vi på en litt elitistisk måte forventer oss mer av de som ligner oss selv?

Jeg bare lurer...