Etterlysning

En eller annen teiting har stjålet Ian Curtis sin gravstøtte. Gravstøtten har følgende inngravering:

Ian Curtis 18 - 5 -80
Love Will Tear Us Apart





Straffen for teitingen er meget godt beskrevet av Xeni Jardin:
"... a special place in hell where screaming emo demons torture them with burns from a thousand clove cigarettes, poke them with a million blunt eyeliner applicators, and blind their eyes with painfully asymmetrical hair extensions for all eternity. "

Mannlig cityklær: shortsen

Jeg hadde tenkt å skrive om menn og deres bruk av smykker, men etter denne perioden med mye sol og varme er det et annet plagg som er blitt aktualisert: shortsen.

Jeg beveger meg mye i Oslo sentrum og på de varme dagene har jeg sett mange ulike shortstyper i friflyt: militærutgaven med et hav av lommer for overlevelsesgreier i ødemarken, surfeshortsen med sine grelle farger for å synes i bølgene og den litt for trange fotballshortsen fra 70-tallet som jeg ikke helt klarer å forstå hvorfor skal være så trang. Disse plaggene er sikkert helt greie og praktiske i den konteksten de er skapt for, men i Oslo sentrum?

Ett annet artig fenomen som blir veldig synlig i denne forbindelse er mannens evne til å skape overraskende kombinasjoner med shorts, overdeler og sko/sokker. Jeg tror det hele handler om at shortsen ikke passer inn i byen og dermed skaper uante problemer for undersåtter, overkropp og topplokk. Selv synes jeg kombinasjonen slapp dressjakke, cityshorts, mokkasiner med dusk og sorte sokker er svært interessant...

Og så et lite råd til slutt: Det er mye mulig dere synes det er komfortabelt og mener at dette signaliserer avslappethet, imidlertid er det veldig få manneben som kler shorts og det dere faktisk signaliserer er hjelpesløshet (mye mulig dette funker hvis det dere vil ha er en ny mamma). Det hadde faktisk vært bedre med en linbukse som sitter slik den skal fordi dette også til en viss grad hadde løst det evidelige problemet: menn, sko og sokker...

Mannlig badetøy: Speedo

Jeg er kvinne. Jeg vet absolutt ikke hva jeg snakker om nå, men uttaler meg alikevel om menns påkledsel. Og første plagg ut er speedoen. Denne halvlille badebuksen som ikke en gang er en fryd å se på veltrente svømmekropper. Et plagg for menn skapt av menn - de samme som sier at stringtruser er kult, men som ikke tør å ta den helt ut (noe jeg egentlig er veldig glad for).

Grovt sett er det mulig å dele speedoen inn i to kategorier: spyttet på og posete. Det disse har til felles er at ingen av dem er flatterende. Den førstnevnte gir assosiasjoner enten til fett eller guttunger litt avhengig av kroppstypen de sitter på og sistnevne gjør at jeg tenker "har han så liten tiss at han må skjule det med rynker?"

Det å skjule noe med rynkete eller posete stoff kan fungere, men posespeedoer funker ikke. Posingen er nemlig på feil sted og en badeshorts ville fungert mye bedre. Når det gjelder den påspyttede speedoen så funker den aldri. Og hvis det er fordi du vil ha mest mulig sol på kroppen bør du gå på nudiststrand.

Jeg vil IKKE på TV

Akkurat nå er jeg litt engstelig, ok jeg er veldig engstelig fordi jeg kanskje må på TV i løpet av høsten. Jeg vet av erfaring at jeg ikke gjør meg på TV - jeg finner på såkalt upassende ting som så kringkastes rundtomkring. Disse tingene får jeg så høre om når noen kommer på dem. Dette skjer selvfølgelig ikke på tomannshånd, men i såkalt lystige minnelag og da husker selvfølgelig alle det og jeg må vise meg raus og le jeg også - enda jeg ikke forstår hva de ler av. Jeg vil ikke at dette skal skje igjen.

Det hele startet med at min søster; min deilige, kloke søster, som jeg nå lurer på om kun er deilig og ikke så veldig klok lenger, sendte meg en mail hvor det står at hun på impuls har meldt seg på Bonderomantikk. På impuls!!! Hvordan i all verden er det mulig å gjøre en så komplisert handling på impuls og hva i all verden har forårsaket denne impulshandlingen?

Jeg har gått inn på sidene til denne bonderomantikken og fatter ikke hvem av disse bøndene som forårsaket denne impulshandlingen hos min ellers så reflekterte søster. Jeg har vurdert dem alle også damene, samt bostedene og dyra de har, men klarer faktisk ikke å forstå at noe av dette har fått min søster til å gå fra konseptene.

Jeg har ringt henne, men hun svarer ikke. Hun ligger vel og drømmer om en eller annen romantisk bonde, mens jeg er desperat etter å få stoppet henne. Akkurat nå tenker jeg at de elektroniske mediene er litt for hurtige - press en knapp og så er det gjort. Dessuten har jeg ikke sett dette programmet og nå angrer jeg på det fordi da hadde jeg visst noe om hvordan gangen i det er: kliner de mye, er de halvnakne i fjøset, må familien stille opp på noe, osv.

Den eneste trøsten er at hele landet snart har vært på TV på en eller annen måte, men jeg nekter å lage en etikett som heter bonderomantikk og håper at min deilige og vanligvis ganske så kloke søster ikke blir utvalgt.

Sensasjon: akademikerkvinne velger Porsche

Det er med stor forundering jeg leser Rolness sin kronikk om bilvalg basert på firefeltstabellen. Min uvitenskapelige forundring handler ikke om firefeltstabellen som jo er sosiologenes pornografi, men om bilvalg blant mine naboer og sånne som meg.

Jeg bor der man ifølge artikkelen skulle velge en eller annen Toyota, men når jeg ser på naboenes bilpark er det jammen mange Mercedeser, Audier, BMW'er og SUV'er - mulig de er innkjøpt som bruktbil og derfor ikke kvalifiserer helt for det de utgir seg for å være eller at det i tabellen ikke er tatt høyde for våre ikke fullt så nye landsmenns bilsmak?

Selv er jeg akademiker og har ikke bil. Jeg ser ikke noe poeng ved å ha en transportting som koster flesk og er veldig kjedelig å bruke når jeg kan kjøpe disse tjeneste av andre. Men hvis jeg skulle hatt bil så ville jeg hatt Porsche og ikke noe annet. Den sitter på veien som et frimerke og lystrer ditt minste vink - må korrigere der fordi pedalene ofte er litt tunge, men som den bilen lystrer. Den gir den ultimate kjøreopplevelse - jeg har grått av glede bak rattet på Porscher og tenkt hvis jeg døde nå så hadde det vært helt greit.

Hva mine kollegaer har vet jeg ikke siden jeg sjelden befinner meg på parkeringsplassen, men det skulle ikke forundere meg om de hadde biler fra samme land som de kjøper viner fra...

Velger du å ikke se og høre?

Da jeg var barn elsket jeg å se på dyreprogrammer og hvis det handlet om dyrebarn var det ekstra stas. Jeg kan huske at jeg beundret dyremammaene for måten de tok vare på barna sine på - det var ikke den ting de ikke ville gjøre for barnet sitt. Slike historier har fortsatt stor appell til meg, selv om ulike forskningsdisipliner forteller meg at det kun handler om at moren søker å overleve gjennom sine barns gener. I dagens VG er det en slik historie om en revemor som signaliserte til mennesker hun kjente for å få hjelp til å redde barna sine.

Parallelt med dette klarer jeg ikke å fri meg fra å tenke på Elisabeth og hennes kontinuerlige rop om hjelp. Etterhvert som historien avdekkes kommer det frem at hun hadde gitt signaler om at ikke alt stod bra til, men ingen grep inn, ingen hørte på henne. Hun var bare et barn og han var voksen. Og da faren hennes sa at hun hadde stukket av med en sekt trodde de ham - hun hadde jo alltid vært umulig. Da han fortalte at hun hadde belemret dem med barna sine trodde de ham. Hun var både umulig og gal, mens han var en ansvarsbevisst og vellykket forretningsmann med en gal og umulig datter.

Jeg må innrømme at jeg ikke har lest alle historiene om Elisabeth, men kun en liten brøkdel - jeg kjenner dem igjen, jeg vet hvordan de er og det er ikke hyggelig lesning. Jeg har ikke møtt barn - så vidt jeg vet - som er blitt sperret inne over så lang tid, men jeg har møtt barn i Norge som har vært både "umulige", "gale" og pokergevinster i mamma og pappas pokerlag. Det er derfor jeg ikke orker å sette meg inn i detaljene i denne saken - jeg har hørt så mye av det før. Og det som kanskje er det skumleste er at disse barna som regel alltid har gitt signaler til voksne - akkurat sånn som revemammaen og Elisabeth har de hylt til andre for å få hjelp før det aller frykteligste skjedde.

Takk for monsterne

For noen dager siden diskuterte jeg og en venninne om vi skulle begynne innen spanking - vi gjør ofte sånne filosofiske øvelser. Vi vurderte kostymene som brukes. I løpet av denne kostymedelen kom det frem at verken hun eller jeg hadde noe særlig peiling på kostymene og det lille vi visste fikk oss til å lure på om vi ville klare å holde oss alvorlige. Etter litt frem og tilbake fant vi ut at vi nok skulle klare å være strengt alvorlige. Det neste problemet som dukket opp handlet om det å piske et annet menneske. Ville vi klare å gå over denne grensen og hva ville det medføre? Hvordan ville jeg reagert på den andres hjelpesløse ynking og kåtskap? Med forakt? Med ytterligere og hardere slag? Ville jeg ha nytt det å ha full kontroll over et annet menneske? Elsket å se hud som revner? Hadde jeg klart å stoppe meg selv? Jeg vet ikke og jeg vet ikke om jeg ønsker å vite det heller.

Det er kanskje denne usikkerheten rundt egne grenser som gjør at jeg - og mange med meg - følger nøye med når det dukker opp monstre i nyhetene. Mennesker som har gjort utenkelige ting med andre mennesker. Jeg tror vi trenger disse monsterne fordi de gjør oss andre om til helgner. De krenkelser jeg har gjort mot mitt barn blir med ett så små og ufarlige, når jeg tenker på han som sperret sin egen datter inne i en kjeller i over tyve år.

Dette evindelige MEN

I den for meg ubegripelige debatten om flagg på 17. mai er ordet MEN blitt flittig brukt. Jeg irriterer meg grenseløst over bruken av dette ordet. Det har en slags pyntlighet ved seg og det benyttes ofte i setninger av typen: "Jeg er ikke nasjonalist, MEN..."; "Du har dødelig kreft, MEN..."; "Alle X er teite, MEN...", osv. I grunnen tror jeg at jeg synes ordet er et litt feigt ord, et ord både jeg og andre bruker når vi har behov for å konstruere et frirom for oss selv. Når vi ikke tør å si noe helt og holdet fordi vi av ulike grunner er redd konsekvensene dette vil medføre for oss selv; naboen kommer til å tro av jeg er nasjonalist, at jeg dømmer alle over en kam, pasienten min kommer til å begynne å gråte, osv.

MEN er nyttig fordi det konstruerer flere ting samtidig: en opphevelse av det som ble sagt foran gjennom opprettelsen av et nytt rom, en slags frisone, et unntak hvor taler kun er litt rasist?, du har kun litt dødlig kreft? osv. Det er et ord som fratar taler for ansvar samtidig som det avslører hans/hennes grenser: "Alle flagg er tillat, MEN ikke i barnetoget" Hvordan høres det ut? Rart, spør du meg fordi du sier noe selvmotsigende om deg selv: på den ene siden er alle flagg tillat - altså er du grenseløs - og på den andre siden sier du noe om din egen grense: men ikke der, der går faktisk din grense, din mur, der setter du foten ned.

Vi setter føttene ned på ulike steder til ulike tider og jeg bruker dette ordet når jeg vil beskytte meg selv mot den jeg samtaler med: "Det er ikke deg, MEN...". Det er en finte, en unnamanøvrering av ypperste klasse. Jeg har jo allerede sagt at det ikke handler om deg, rasisme, dødlighet, eller hva det måtte være, jeg har skapt meg et rom og samtidig blokkert deg fra å gå inn i det. Men, og det er her MEN blir fantastisk fordi du kan bruke det tilbake mot meg: "Du sier at det ikke er meg, men du bruker MEN i setningen og det opphever jo nettopp det du sa foran". Jeg tror det er derfor jeg har et hat og elsk forhold til dette ordet: det eneste som duger i kampen mot MEN er ytterligere ett MEN.

Bruk binders!

Jeg har tidligere skrevet om problemet med 17. mai og ga til slutt opp forsøket med å forstå Oslos flaggnekting, men i den forbindelse dukket bindersen opp. Mange har sikkert hørt om den norske ingeniøren som fant opp bindersen og bruken av den som motstandssymbol under krigen, det gikk faktisk så langt at okkupasjonsmakten forbød bruk av den på jakkeslaget. Inspirert av historien om bindersen tenkte jeg at det ville vært artig å ta ibruk bindersen som protest mot 17. mai komiteens flaggmonopolisering i Oslo.

Mens jeg ser det for meg, traller jeg på "vi ere en nasjon vi med" og tenker på at mange av praksisene og symbolene vi tror er norske faktisk er adoptert fra andre land som ledd i byggingen av nasjonen Norge og at bindersen ikke er noe unntak: for det første var det faktisk ikke en nordmann som patenterte den første bindersen, for det andre var den allerede etablert som motstandssymbol før den ble tatt ibruk her i landet og for det tredje symboliserer bindersen hvordan den lille blodferske nasjonen Norge adopterte både symboler og praksiser fra de store nasjonene i sin jakt på identitet. Dermed skulle en eller flere binders kunne brukes både til å feire Grunnlovsdagen og vise sin motstand mot 17. mai komiteens flaggduopolisering i Oslo eller man kan høre på Fabian.

Hva er problemet med 17. mai?

Jeg kan ikke med min beste vilje fatte hva problemet er. Jeg har prøvd å vri hjernen min - som forøvrig er full av krinkelkroker og vinklinger - men uten hell. Jeg har gitt opp å finne ett eneste godt argument for hvorfor en kun skal ha såkalte norske flagg i 17. mai-toget i Oslo. Det hele minner meg i grunnen litt om da Bjørnstjerne Bjørnson en gang på 1800-tallet nektet jenter å gå i 17. mai tog.

Hva er det med 17. mai sett bort fra barnetog, fulle russ, iskrem, potetløp, pølsespising og tivoli. Jo, den 17. mai 1814 signerte dansken vedtaket som var gjort den 16. mai 1814 av Eidsvollsmennene. Altså ble Grunnloven vedtatt den 16. mai 1814, men den ble først gyldig dagen etter. Så strengt tatt feirer vi at en danske signerte et papir...

Denne feiringen kan skrive seg tilbake til slutten av 1800-tallet som forøvrig var en svært nasjonalromatisk periode med utstrakt fremelskelse av den konstruerte nordmannen. Den konstruerte nordmannen finnes ikke: han/hun fremstilles ofte i kunsten med seljefløyte, lyse fletter iført noe som i dag kalles budnad og som har fått sitt eget politi. Denne ufarlige og romantiserte nordmannen er blant annet elitens reaksjon på arbeiderens skumle fremvekst i forbindelse med industrialiseringen.

I dag konstrueres en nasjonalromatisk forestilling om 17.mai på samme måte som 1800-tallets konstruerte bunadskledde nordmann. Når en lager slike konstruksjoner bruker en skylapper og leker Polyanna-leken: Vi kler opp "utlendingene" våre i norske flagg og synes det er så søtt at en liten jente i sari vifter begeistret med det norske flagget. Det som slår meg nå er at jeg er litt usikker på om den lille jenta kan ha på seg sari fordi det er jo en folkedrakt fra et ikkenorsk land og dermed vel egentlig et symbol som ikke hører hjemme i 17. mai toget i Oslo?

Men hva er nå dette flagget? Historisk sett er bruk av samme flagg over en lengre periode relativt nytt og denne praksisen må sees i sammenheng med blant annet krigshistorie, handelsflåtenshistorie og nasjonsbyggingshistorie. De forskjellige norske kongene har hatt litt forskjellige flagg opp gjennom historien f.eks.: ravn, drage, hvitt kors, slange, rød løve osv. Dette var helt greit siden flaggets funksjon var å signalisere sånt som: her er kongen, saml troppene her, jeg er kongens mann, osv. Dermed skiftet man flagg når man skiftet konge, men dette kunne jo ikke en nasjon drive med så i 1821 tegnet Fredrik Meltzer - jeg kan ikke fri meg fra å tenke at det navnet faktisk ikke høres helt norskt ut - det flagget vi bruker i dag. Stortinget vedtok at Norge skulle ha dette flagget og ikke en ravn, en høne (hadde vært stilig å komme fra et land som hadde en høne på flagget sitt) eller en løve på flagget. Jeg er litt usikker på om Stortinget hadde mange flaggforslag å velge mellom og hvilke kriterier de brukte, men det flagget de vedtok har i henhold til skandinavisk flaggkonstruksjonmanual av 1800-og-den-tid: blått fra Sverige, rødt og hvitt fra Danmark. Norge i rødt, hvitt og blått blir liksom ikke helt det samme etter at man vet dette...

Jeg forstår fortsatt ikke problemet og etter at jeg kom på det med den sarien er det bare blitt mer komplisert så nå gir jeg opp og tenker at de som er imot bruk av andre flagg enn det såkalt norske flagget i 17. mai toget i Oslo er akkurat sånn som Bjørnstjerne Bjørnson og resten av 1800-talls eliten, samt inkonsistente pga. at det er lov med f.eks. sari.

Fotball og farger

Nå er sesongen atter i gang. På søndag møter LSK Stabæk. Problemet som tas opp av Dagbladet i den forbindelse er at dommeren som skal dømme kampen har en historie med disse to lagene - noe sikkert alle dommere som dømmer i elitedivisjonen har, men her kan det være en mulig konflikt: sist disse "tre" møttes utviste han nemlig to LSK spillere med, ifølge Fjørtoft, god grunn. Jeg har et forslag til tema for Dagbladets dyptgravende spalte om konflikter i fotball som kan gi mye grunnlag for dypsindige spekulasjoner i hytt og vær:

Det jeg blir opptatt av når jeg ser dette bildet er ikke utvisningen, men fargebruken innen fotball. LSK sin hovedfarge er gult, som er en lite heldig farge for meg, og jeg har i grunnen alltid lurt på hvorfor dette ble hovedfargen. Jeg vet at gult og sort er en av de fargekombinasjoner det menneskelige øye oppfatter raskest. Dette skulle bety at både dommer og publikum ser LSK bedre enn de andre lagene og det kan jo ha uante konsekvenser for hvordan LSK blir behandlet. Hvordan er det med de andre lagene er det sammenheng mellom draktfarge og kort, frispark, innkast, osv. Her skulle det være nok å ta av for minst en sesong og man kan få i gang et tverrfaglig team som jobber med saken.

Han kan ta med så mange elskerinner han bare vil!

Jeg har vært skikkelig grinete og irritert fordi Nick Cave and the Bad Seeds skulle spille i Spektrum - Spektrum!? Det er jo et sted hvor du enten ikke hører noe, ikke ser noe eller kun kjenner smellende der du står i "grava". Jeg har tenkt at dette er ille, Nick vet sikkert ingenting om dette og er et offer for en eller annen assistent eller noe slikt, og det vil bare komme sånne som aldri har hørt om the Birthday Party og synes at Kylie Minogue og han-der- hva-het-han-igjen-som-sang Where the Wild Roses Grow sammen med henne gjorde en grei jobb...filler'n...

Men nå smiler jeg igjen fordi gladnyheten om at han kommer med Grinderman til Øyafestivalen dukket opp i dagens aviser.

Helvete det er "de andre"

Jeg kan huske at da jeg var barn brukte jeg "de andre" for det de var verdt: jeg kunne f.eks. si at alle andre får lov til å ___________ (fyll inn det som passer) eller jeg kunne fortelle at det var de andre som røkte og jeg bare holdt sigaretten eller passet på pakken - om nødvendig så fant jeg opp en fantasivenn.

I dagens Dagblad ser jeg igjen dette mønstret hele tre ganger i forbindelse med at fantasivenner vil ha penger: LO og NHO jobber begge for at deres respektive fantasivenner skal få mere penger; en kioskdame er trolig ranet av sin fantasivenn og to vektere kan muligens ha kjørt rundt i flere timer pga noen fantasivenner.

Og i bloggverden pågår det stadig diskusjoner om fantasivenner så det er kanskje ikke så rart at Sartre hevdet at helvete det er de andre...

Jeg kan ikke noe for det, men...

En gang så jeg et program om sjakaler hvor det ble referet til nyere forskning som indikerer at de friske sjakalene passet på at de syke og skadede sjakalene fikk mat. Og nå leste jeg om en hund som reddet en kengurubaby - fantastisk!

Jeg kan ikke rå med det, men jeg elsker slike historier om dyr som er snille med hverandre og det er en av de få tingene jeg ikke gidder å lure på hvorfor, jeg bare nyter dem.

Lusekoftas renessanse

Da min venninnes far - som er litt eksotisk siden han kommer fra et helt annet kontinent, er mørk i huden og har krusete hår - ble intervjuet av lokalavisen måtte han ha på seg lusekofte. Det var skikkelig pinlig for min venninne, men alle andre synes han så veldig hyggelig ut i lusekoften. Denne episoden - som min venninne fortsatt slikker sårene etter - utspilte seg for over 20 år siden.

I løpet av de siste årene har jeg sett at lusekoften igjen er sentral i nyhetsbildet: den dukker ofte opp i rettssalen. Siden jeg ikke er særlig bevandret i rettssalen - har kun vært der en gang på klassetur for sikkert over 30 år siden - vet jeg i grunnen ikke om det er utstrakt bruk av lusekofter i norske rettssaler, men i nyhetsbildet er det som regel "våre nye landsmenn" som er ikledd dette plagget. Dette har fått meg til å lure på om lusekoften nå har fått en renessanse hvor den igjen adopteres som symbol på noe rotfestet og norsk - jf nasjonalromantikken, oppdagelsen av "folket" på 1800-tallet og nyeretids utstrakte bundadsbruk.

Det hadde vært interessant hvis noen kunne forske litt på utbredelsen av lusekoftebruk i rettssalen - slik at jeg kan få en klarhet i dette.

Sensuren av Fitna slår to fluer i en smekk!

Nye kommentar på mitt innlegg om "Ytringfriheten vs Kneblerne 0-3" har gjort at jeg skriver dette innlegget.

For det første synes jeg at sensuren av Fitna slår to fluer i en smekk:

1. Den bidrar til å øke skremselsbildet av muslimer
2. Den bidrar til å bryte ned ytringsfriheten

For det andre gjorde Tankekorset meg oppmerksom på at filmen nå er lagt ut igjen. Du kan enten se den på Tankekorsets blogg eller på youtube.com.

For det tredje synes jeg Fitna minner om disse "jihadfilmene". De har det til felles at de er ekstreme og ekstremister er kun forskjellige fra hverandre i valg av syndebukk. Hvis du ønsker kan du se en slik jihadfilm på youtube. I denne filmen er det ikke muslimene som er syndebukken, men de kristne. Jeg tror det er en slik "motivasjonsfilm", men jeg kan ikke språket så jeg ikke sikker. Imidertid refereres det til denne filmen i den svenske dokumentaren "Det svider i hjärtat", som er laget av Oscar Hedin, og som ble vist på NRK Brennpunkt 25. mars i år. "Det svider i hjärtat" handler blant annet om jihadisme - som er et svært så komplisert begrep innen islam.

For det fjerde leser jeg nå at noen skal saksøke Wilders - den eneste som har god grunn til å gjøre det er den danske tegneren fordi Wilders urettmessig har brukt hans åndsverk. Videre vil man oppfordre til boikott av nederlanske varer - en handling jeg har sansen for og derfor oppfordrer til det motsatte. Noe jeg absolutt ikke har sansen for er denne ahistoriske taggingen som oppfordrer til drap på muslimer.

Ytringsfriheten vs Kneblerne 0 - 3

En kommentar på mitt innlegg om Fitnar har resultert i at jeg skriver dette. Kommentaren (som jeg ikke klarer å lenke tilbake til) forteller at LiveLeak.com har fjernet Fitnar. Dette er nok et nederlag for ytringsfriheten i kampen mot kneblerne.

Se også: VG, Politiken, Berlinske, Nettavisen, DN og forhåpentligvis flere etterhvert. NRK og Dagbladet rapporterer om misforståelser som har ført til at bilder av Kokkvold tampes på. Videre gjentar Dagbladet gårsdagens nyhet om fremtidig rabalder, samt at filmen ligger på både youtube og LiveLeak.com - noe den faktisk ikke gjør lenger....

Jeg oppfordrer alle bloggere til å skrive og verne om ytringsfriheten. Skulle ønske vi kunne lage en sånn blogg-til-blogg-greie på dette, men egentlig er jeg bare drit forbanna og prøver å beherske meg, men det er ikke mulig og derfor gjentar jeg:

Du skal faen meg ikke true andre til taushet!

Fitna - en skikkelig dårlig "opplysningsfilm" som aldri treffer blink

Den nederlanske politikeren Gert Wilders har laget en usannsynlig dårlig film som det er blitt skikkelig rabalder av både før og etter at den er blitt offentliggjort på LiveLeak.com.

Filmen består hovedsakelig av to deler: Første del består av kryssklipping av koransitater og terrorangrep. Budskapet er trolig at koranen legitimerer og oppfordrer til krig og terror (det er sikkert mange andre bøker som også kunne vært brukt). I andre del blir vi fortalt at det finnes muslimer både i Nederland og Europa som innehar barbariske og middelalderske holdninger (dette gjelder vel egentlig ikke bare muslimer). Altså forteller Wilders oss intet nytt.

Siden dette er en slags opplysningsfilm for vesten om muslimer så har den en vesentlig feil: Wilders glemmer å fortelle at flertallet av muslimer ikke driver med terrorisme, halshugging, æresdrap osv. men lever helt vanlige liv akkurat sånn som deg og meg. Wilders utelater dette fordi han vil at vi skal bli redd muslimene - veldig redde - noe som kommer til uttrykk i filmens avslutning. Her viser Wilders oss hvordan han mener fremtidens Nederland kommer til å se ut hvis vi ikke stopper muslimene nå: sjokkerende bilder av blodige barn og kvinner, samt homofile som henges hele tiden.

Det jeg ikke kan fatte er:
Hvordan er det mulig at en så lite troverdig film har bidratt til å skape et sånt spetakkel?
Hvordan kan denne filmen ramme noen andre enn han som har laget den?

På tross av dette synes jeg at truslene Wilders er blitt utsatt for er uakseptable og at han faktisk har rett til å gi uttrykk for det han mener. At promoen ble fjernet fra youtube vitner om sensur og jeg har mer sans for de nederlanske imamenes reaksjon.

Gravid mann???

Dagbladet kan melde fra om en skikkelig underlig sak: gravid mann. I den forbindelse lurer jeg på følgende:

1. Han har beholdt alle kjønnsorganer og tilførte de hormongreiene som manglet, men er han/hun ikke da en kvasihermafrodit?
2. Hva definerer hvilket kjønn en har?
3. Kan hermafroditer befrukte seg selv?
4. Hvis hermafroditer kan befrukte seg selv ville det i tilfelle kalles knoppskyting eller kloning?
5. Er det en menneskerett å få barn?

Hva? I Norge!?

Hvorfor bidrar akkurat denne historien om en boligblokks kolaps til at jeg får styrket min tro om at vi lever under det økonomiske diktaturs svøpe?

Hvorfor trodde jeg da jeg skummet nyhetene første gang at dette hadde skjedd i et ikkeskandinavisk land?

Hvorfor har jeg gått rundt og tenkt at slikt skjer ikke i Norge?

Hvorfor slår manetene tilbake?

Hvorfor tenker jeg på monsterfilmer fra 1950-tallet, at kjeltringen får som fortjent, smågodt og at maneter egentlig er vakre?

Følger denne historien fra Dagbladet og National Geographic, malen til en god historie hvor alle får som fortjent?

Hvorfor høres det ut som om jeg er på kino?

Jeg burde sikkert tenkt dype og grundige tanker om hvert av disse punktene, men hør på navnet: nomura's jellyfish - det er jo som om gotteriet tar hevn og når jeg tenker etter gjør det jo det fordi vi er i ferd med å bli feitere og feitere.

Og hvem var Nomura?

Sensur, ø og å

Ikke nok med at jeg mistet de gamle kommentarene mine da jeg plutselig fikk stjerner og trackback, men nå er de norske bokstavene å og ø helt ville. De er enten a og Y med strek over eller et kvadrat eller noe annet rart og jeg fatter ennå ikke hvordan jeg skal gjøre noe med det. Og akkurat nå er jeg litt redd for å gjøre noe med det fordi da kan kommentarene bli borte og da tror sikkert de andre at jeg driver med sensur...

Se meg inn i øynene, ikke mellom, men rett inn i øynene...

Da jeg så Woody Allens "The Curse of the Jade Scorpion" begynte jeg å lure på hvorfor ikke flere tok i bruk hypnose som teknikk når de f.eks. skal rane en bank. Vi hadde sluppet alt styret med våpen og trusler. Det hele ville foregått stille og rolig. Ingen ville oppdaget noen ting før de gjorde opp kassen og så på bilder fra overvåkningskameraet - sånn som i Italia hvor hypnosetyven har dukket opp og her kan du se video av ham, men hold på lommeboken...

Publikumskåt klikkehore forsøker å spre eggene sin

Jeg hadde tenkt å forfølge spørsmålene fra "Hjelp er jeg en klikkehore?" (har ikke lært internlenking ennå). Jeg visste bare ikke hvor jeg skulle starte, men surrealismen hjalp meg ved at picxx sendte meg en forklaring og henvisning.




Ok - nå forstår jeg 30% regelen - den handler i grunnen om å ikke legge alle eggene i en og samme kurv, fordi mister du den mister du alle eggene dine. Det handler altså ikke om hvorvidt du har tenkt å gi bort eggene eller tjene penger på dem, men om du vil at andre skal få tilgang til eggene dine. Siden jeg er litt lat og mener at hypertekst fungere på samme måte som vi mennesker tenker viser jeg nå igjen til et innlegg fra picxx om det jeg velger å kalle legitimering av og begrunnelser for eller mot eggspredning.

Det som slår meg er at diskusjonen i stor grad ender opp med hvorvidt det er riktig eller galt at man tjener penger på bloggen sin. Selv har jeg ikke tenkt over dette temaet i det hele tatt fordi akkurat nå ønsker jeg eggspredning fordi jeg gjerne vil bli bedre til å skrive og for å bli bedre til å skrive må en ha lesere og aller helst lesere som gir kommentarer....

Hjelp er jeg en klikkehore?

Plutselig er det stjerner og trackback på bloggen min og jeg vet egentlig ikke hva dette er. Det hele startet med at jeg ville finne ut mer om pinging og det var ikke småtterier jeg fant da. Jeg gjorde sikkert noe skikkelig teit: jeg googla "Twingley" for å finne ut hva det er jeg har gjort de siste dagene.

Jeg fikke mange resultater blant annet flere om en Jonathan Twingley som driver med opart. Dette var en følge av at jeg hadde skrevet ordet feil og siden jeg er kunstner og heller litt til surrealismen fikk dette meg til å lure på om jeg skulle lage en lenkesamling med tilfeldige "kunstfunn" - og som tenkt så gjort (Plassert helt i bunnen av siden pga lang overskrift).

Ett annet resultat var diskusjonen: "Er Dagbladets blogglenker en kilde til misbruk?" og det var i grunnen her det gikk fryktelig galt for meg: jeg fikk en gryende mistanke om at jeg er en klikkehore, jeg begynte å lure på hva 33% regelen er og jeg fant en henvisning til bloggrevyen.

Etter å har rotet litt rundt på bloggrevyen fant jeg noe som het Haloscan som jeg kunne bruke til automatisk pinging og da var jo ringen sluttet. Jeg lastet ned greiene og det var etter det at de stjernene og trackbacken kom og nå er jeg usikker på om jeg liker det visuelle uttrykket eller om jeg kun er redd for at ingen skal klikke på stjernene mine...

Min hund har kredittkort

En gang leste jeg i en avis at en dame fra Australia hadde skaffet katten sin kredittkort. Dette inspirerte meg til å skaffe kredittkort til min hund. Men det ble ikke så vellykket som det hun damen i Australia fikk til fordi kortet er sånn som koner har - det står i mitt navn... Derfor er det med stor glede jeg leser at en mann i Tyskland har skaffet papegøyen sin blant annet mobilabonnement og en kjempe stor kran av et eller annet slag. Jeg kan forstå det med mobilen, men det med kranen forstår jeg ikke...

Jeg er drittlei foreldre som røsker i sine barns armer

Jeg er drittlei av å fortelle foreldre som drar i sine barns armer at de faktisk kan gå ut av ledd. Jeg er møkklei voksne mennesker som hevder at de ikke har tatt skade av ”en liten dask” – utrolig nok er det de samme menneskene som ofte mener at krig kan løse problemer...

Innimellom er jeg så drittlei voksne som herjer med sine barn at jeg mener man burde innføre sertifikat for å få lov til å ha barn.

Også voksne er litt redde fulle folk

Jeg synes berusede folk ofte opptrer sånn som utkledde - de gjør andre ting enn de vanligvis ville gjort. De kan f.eks. sende armene sine ut fra kroppen sin på en tentakeltaktig måte eller de kan bli fryktlig emosjonelle uten at jeg helt klarer å forstå hva de sier.

Jeg synes i grunnen at berusede folk ofte er litt uberegnelige og ute av kontroll, men det er jo ikke så rart fordi det er ofte det de ønsker å oppnå når de drikker for å bli fulle. Det jeg også lurer på er om de i utgangspunktet var tomme siden det heter å drikke seg full...

Teksttrøbbel i svømmehallen

Som jeg tidligere har skrevet er jeg mot alle forsøk på å kneble ytringsfriheten. Jeg kan være totalt uenig i hva du sier, men jeg vil kjempe for din rett til å si det du mener.



Nå er en svømmer sendt hjem fra EM i svømming pga teksten på en t-skjorte. Hva det stod på den t-skjorten er irrelevant, det jeg bryr meg om er at han ble utvist fordi han hadde en tekst på t-skjorta si, dvs. hans ytringsfrihet ble kneblet. Det europeiske svømmeforbundet begrunner det hele ved å vise til hans egen sikkerhet - ja, noe må en jo si.

Nysgjerrighet, personvern og sikkerhet

Obama, Clinton, McCain og sikkert mange, mange flere som vi ikke vet navnene på er blitt utsatt for grundig passpapirgjennomlesning. Ifølge Dagbladet og SvD ble lesningen gjennomført av UD-ansatte, mens det ifølge CNN var tre forskjellige innleide konsulenter som gjorde dette, hvorav to nå har fått sparken. Ikke uventet krever Obama en kongressundersøkelse som følge av denne saken.

Jeg synes i grunnen ikke det er så viktig hvem disse menneskene var ansatt hos eller hvordan ansettelsesforholdet var. Det som er viktig er at de trolig bare oppførte seg slik de allerfleste mennesker gjør: vi er nysgjerrige og ofte litt klomsete og da kan det lett ende opp slik som da de britiske myndighetene mistet informasjon om utallige familier.

Jeg synes det er skummelt når noen vil samlet for mye informasjon på ett sted. Det er litt for enkelt å være både nygjerrig og klumsete da. Hvis du også synes som meg kan du på en enkel måte engasjere deg mot det nye datalagringsdirektivet, som datatilsynet advarer mot, Her.

Toalettdamens kjæreste

Jeg har tidligere skrevet om toalettdamen og nå skal jeg vie hennes kjæreste bittelittegranne plass. Han blir nå tiltalt for mishandling.

Man kan si hva man vil om denne mannen og hans oppførsel, men tenk deg at du har en kjæreste som kun vil være på do. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde fortalt noen om det jeg heller - før det var absolutt nødvendig.

Eventyrlige mønstre i nyhetene

En gang for mange, mange år siden kalte en kollega meg estetiker. Jeg nektet vilt fordi jeg ønsket å bli oppfattet som en dyp, mystisk og reflektert kvinne. Nå bryr jeg meg ikke om hvordan folk oppfatter meg og jeg tillater meg å være grunn. Når jeg møter noe visuelt fengslende glemmer jeg alt, jeg reduseres til bare sanser. Noen av dagens aviser har allerede gitt meg noen slike opplevelser.



Først var det rokken som tragisk nok hadde drept en kvinne. Men jeg kan ikke fri meg fra å tenke at den er utrolig vakker. Den andre nyheten handlet om et isfjell og visst er det eventyrlig, men det ligner da mer på en karamell enn en regnbue.

Da jeg skulle lage lenker til nyheten om piggrokken og kvinnen oppdaget jeg at det faktisk var to nyheter, en med en grå piggrokke og en med en mønstret rokke. De to ulike piggrokkene hører sammen med henholdsvis en kvinne på 55 år og 57 år, begge kvinnene ble drept på samme måte og på samme sted. Enten er dette samme nyhet eller så må kvinner i 50-årene passe seg for piggrokker.

Skulle ønske det hadde vært Real Madrid

Det er med stor glede jeg leser at LSK slo et spansk fotballag - skulle bare ønske at det var et annet lag f.eks. Real Madrid. Det er liksom ikke så stilig å slå Algeciras - i allefall ikke i min lille fotballverden.

Jeg vokste opp på Lillestrøm og hadde nesten fast ståplass på Åråsen - som forøvrig ikke er til å kjenne igjen. Sist jeg var der på kamp ble jeg faktisk hysjet på av noen som satt bak meg fordi jeg og brutter'n skreik vist for høyt - det var da vi forstod at vi hadde kjøpt for dyre billetter.

Du har faen meg ikke rett til å true andre til taushet!

Jeg driter i om du er kristen, muslim, hetro, homo, hindu, sort, hvit, gul, rød, grønn, fiolett, høyre- eller venstrepolitiker - du har faen meg ikke rett til å true andre til taushet!



Jeg forbeholder meg retten til å være politisk ukorrekt og skjærer alle som truer ytringsfriheten over en kam. Jeg bryr meg ikke om hvilken religion du skylder på, hvilket kjønn du har, hvilken hudfarge du har, hvilken seksuellegning du har eller hvor du står politisk - du er feilfeig og jeg vil forsvare din rett til å være det!



Jeg blir vred av at debatten ofte sporer av i sidespor med innviklede unntagelser og unnskyldninger. Det dette handler om er ikke noe annet enn at noen mener de har rett til å nekte andre å si sin mening - de har ulike unnskyldninger eller begrunnelser om du vil, men det hele koker ned til den samme mentaliteten som en ofte kunne oppleve i sandkassen: hvis jeg får de andre redde nok så har jeg rett.

Ansvarsfraskrivelse, eksterne lenker og blogging

Jeg - bb - finnes egentlig ikke, men er en stråkvinne. En stråkvinne er en konstruksjon som brukes av en kvinne på samme måte som en stråmann brukes av en mann. Det er veldig vanlig å bruke både stråkvinner og stråmenn i akademiske diskurser - eller krangler om du vil. Da lager man seg en "lekekamerat" som en skyver foran seg og skylder på hvis noe skulle gå galt. I det akademiske miljøet er denne "lekekameraten" andre teoretikere, i praksisfeltet heter det "Detta kan jeg fordi jeg har jobba med det i ti år!", i diskusjoner med andre hundeeiere heter det: "Jeg har hatt hund i 20 år så detta veit jeg!" og i sandkassen er det "Pappa'n min er sterkere enne din!"

For ytterligere ansvarsfraskrivelse bruker jeg her en setning jeg ofte ser etter hyperkoblinger: XX er ikke ansvarlig for innholdet i eksterne lenker - så derfor: bb er ikke ansvarlig for innholdet i eksterne lenker.

Utrolig, men sant

I dag snublet jeg over en nyhet som var helt utrolig. Den handlet om en dame som hadde sittet på kjærestens toalett i to år. Han hadde forsøkt å lokke henne ut med mat, men det funket ikke. Selv hadde han brukt to år på å ringe etter hjelp. Da hjelpen kom måtte de ta med toalettet fordi damen satt fast - ikke med lim, men med seg selv - hun hadde på en måte grodd fast til toalettet.

Dette er i samme kategori som han som donerte sæd til 17 kvinner - noe som i seg selv ikke er rart. Det jeg synes gjør denne historien rar er at disse transaksjonene har foregått i området rundt Østbanen. Hvem i all verden er det som vil kjøpe sæd i det området?

Det er litt sånn som Mary Douglas skriver om i boken "Rent og urent": når ting eller handlinger skjer på "feil" sted blir det rart og i noen tilfeller blir det veldig galt slik som da DnB Nord sitt sparefond for barn investerte i selskaper som står bak barnearbeid og produksjon av kjernevåpen. Snakk om å sette ting på feil plass hvis du ønsker å sikre barns fremtid.

Slike historier samler jeg på fordi de er helt utrolige. Jeg lurer på hvordan i all verden er det mulig?

Min hund har lus!

Siden jeg har hund er jeg mye ute og lufter hunden min. Dette medfører at jeg møter på en del hundeeiere, hundebærsj i friflyt og løse hunder.

Jeg synes det er fryktelig irriterende med mennesker som ikke har kontroll over hunden sin og som roper litt unnskyldende etter en hund i vilt byks: "Den er snill". Da roper jeg tilbake at min hund har lus! Det funket i en liten periode, men siden jeg møter de samme hver dag så kan jo ikke hunden min alltid ha lus... Nå prøver jeg å etablere min hund som slem ved å rope tilbake: "Men det er ikke min, han er ganske slem!" Problemet med dette er imidlertid at min hund er veldig sosial og kjempe søt, han vil hilse på alle - mens jeg ikke gidder å snakke med alle jeg møter. Mitt mareritt er at han plutselig skal bedekke en tispe og jeg tvinges til å stå og snakke med den andre hundeeieren i opptil tretti minutter. Det er faktisk ikke sånn at selv om man har hund så vil man snakke med alle andre som har hund.

Brød og circus - ja takk!

Jeg er en av disse politisk ukorrekte som synes at en passe mengde brød og circus er topp. Jeg lar meg fascinere av tohodede katter, feite damer med eller uten skjegg, barn med to ansikter og seriemordere.

Da jeg leste om den tohodede katten lurte jeg på hvilket hode som ble matet og om det andre hodet da var sultent og hvordan de valgte hvilket hode som skulle mates. Når jeg nå ser jenta med to ansikter lurer jeg på nesten akkurat det samme.

Noen kaller dette litt foraktlig for sosialpornografi og rister oppgitt på hodet av sånne som meg. De hevder at man intet kan lære av slike sensasjonelle sosialpornografiske nyheter og det er mye mulig de har rett i det, men jeg synes nå det er interessant og litt skummelt. Det er akkurat det litt skumle jeg tror er avgjørende for meg - jeg kan sitte på betryggende avstand og betrakte det skumle, det avvikende. Og innimellom trenger jeg bare litt underholdning.

Voksen søkes

Jeg vanner blomstene til naboen og det som slo meg er at de har det akkurat like rotete som meg - det er sikkert derfor vi kan vandre inn og ut hos hverandre, men i allefall har det slått meg at min leilighet ofte - egentlig som regel - ser ut på samme måte som rommet mitt hjemme da jeg var tenåring.

På kjøkkenet står oppvasken litt rundt omkring sammen med et syprosjekt. Det å sy krever en del bittesmå verktøy og store flater. De bittesmå redskapene ligger spredt rundt og for å tegnet av mønsteret måtte jeg frigjøre spisebordet noe som krevde ytterligere ommøblering av ting... De andre rommene er på sammen måte og overalt finner jeg oppslåtte bøker, aviser og magasiner som peker på artikler som jeg en gang hadde lyst til å lese, men som nå på en måte er glemt.

Innimellom skulle jeg ønske jeg bodde sammen med en voksen som kunne si: "Nå må vi få en plan for rydding, fordi dette funker ikke." Jeg har prøvd å si dette til meg selv, men det virker ikke. Men hvis jeg hadde bodd sammen med en sånn vokse ville jeg trolig kalt ham diktator og startet en diskusjon som handlet om at når man bor sammen må man være villig til å kompromisse og tåle hverandres rot, bla, bla...

I allefall er den eneste forskjellen på min leilighet i dag og mitt tenåringsrom antallet kvadratmeter jeg har å boltre meg på, nærmere bestemt hele 68 kvadratmeter mer enn da jeg var tenåring og der får jeg jammen plass til fryktelig mye mere rot...

Eksakt passe avstand

I dag da jeg var i butikken støtte jeg på en skikkelig skummel greie. Et eller annet voksent menneske hadde kledd seg ut som bie og gikk rundt og viftet med "hendene" sine og skulle absolutt hilse på alle. Den utkledde stod rett foran utgangen og jeg forsøkte å snike meg forbi uten å bli fanget av tentaklene. Det var virkelig ekkelt. Jeg tror i grunnen ikke barna syntes det var noe gøy heller fordi de forsøkte å unngå at foreldrene dyttet dem mot greia. De eneste som syntes dette var artig var foreldrene som stod på trygg avstand.

Jeg har noen bekjente som er sånn som de foreldrene. De står i akkurat passe avstand til begivenhetene slik at de kan stikke av hvis det går galt og ta del i æren hvis det går bra. Jeg synes de er irriterende teitinger som ikke klarer å finne på noe selv.

Knitting keeps me sane

Jeg er glad i å strikke og strikker nesten hele tiden. Min evindelige strikking har vært et stort irritasjonsmoment for både lærere og kjærester opp gjennom. De har nemlig trodd at jeg ikke hører etter, men det er akkurat omvendt jeg hører best mens jeg strikker. Det er litt sånn som han jeg satt fastvakt på og som sa at han måtte trave rundt i rommet for ikke å bli gal av tankene sine.