Mannlig badetøy: Speedo

Jeg er kvinne. Jeg vet absolutt ikke hva jeg snakker om nå, men uttaler meg alikevel om menns påkledsel. Og første plagg ut er speedoen. Denne halvlille badebuksen som ikke en gang er en fryd å se på veltrente svømmekropper. Et plagg for menn skapt av menn - de samme som sier at stringtruser er kult, men som ikke tør å ta den helt ut (noe jeg egentlig er veldig glad for).

Grovt sett er det mulig å dele speedoen inn i to kategorier: spyttet på og posete. Det disse har til felles er at ingen av dem er flatterende. Den førstnevnte gir assosiasjoner enten til fett eller guttunger litt avhengig av kroppstypen de sitter på og sistnevne gjør at jeg tenker "har han så liten tiss at han må skjule det med rynker?"

Det å skjule noe med rynkete eller posete stoff kan fungere, men posespeedoer funker ikke. Posingen er nemlig på feil sted og en badeshorts ville fungert mye bedre. Når det gjelder den påspyttede speedoen så funker den aldri. Og hvis det er fordi du vil ha mest mulig sol på kroppen bør du gå på nudiststrand.

Dette evindelige MEN

I den for meg ubegripelige debatten om flagg på 17. mai er ordet MEN blitt flittig brukt. Jeg irriterer meg grenseløst over bruken av dette ordet. Det har en slags pyntlighet ved seg og det benyttes ofte i setninger av typen: "Jeg er ikke nasjonalist, MEN..."; "Du har dødelig kreft, MEN..."; "Alle X er teite, MEN...", osv. I grunnen tror jeg at jeg synes ordet er et litt feigt ord, et ord både jeg og andre bruker når vi har behov for å konstruere et frirom for oss selv. Når vi ikke tør å si noe helt og holdet fordi vi av ulike grunner er redd konsekvensene dette vil medføre for oss selv; naboen kommer til å tro av jeg er nasjonalist, at jeg dømmer alle over en kam, pasienten min kommer til å begynne å gråte, osv.

MEN er nyttig fordi det konstruerer flere ting samtidig: en opphevelse av det som ble sagt foran gjennom opprettelsen av et nytt rom, en slags frisone, et unntak hvor taler kun er litt rasist?, du har kun litt dødlig kreft? osv. Det er et ord som fratar taler for ansvar samtidig som det avslører hans/hennes grenser: "Alle flagg er tillat, MEN ikke i barnetoget" Hvordan høres det ut? Rart, spør du meg fordi du sier noe selvmotsigende om deg selv: på den ene siden er alle flagg tillat - altså er du grenseløs - og på den andre siden sier du noe om din egen grense: men ikke der, der går faktisk din grense, din mur, der setter du foten ned.

Vi setter føttene ned på ulike steder til ulike tider og jeg bruker dette ordet når jeg vil beskytte meg selv mot den jeg samtaler med: "Det er ikke deg, MEN...". Det er en finte, en unnamanøvrering av ypperste klasse. Jeg har jo allerede sagt at det ikke handler om deg, rasisme, dødlighet, eller hva det måtte være, jeg har skapt meg et rom og samtidig blokkert deg fra å gå inn i det. Men, og det er her MEN blir fantastisk fordi du kan bruke det tilbake mot meg: "Du sier at det ikke er meg, men du bruker MEN i setningen og det opphever jo nettopp det du sa foran". Jeg tror det er derfor jeg har et hat og elsk forhold til dette ordet: det eneste som duger i kampen mot MEN er ytterligere ett MEN.

Hva er problemet med 17. mai?

Jeg kan ikke med min beste vilje fatte hva problemet er. Jeg har prøvd å vri hjernen min - som forøvrig er full av krinkelkroker og vinklinger - men uten hell. Jeg har gitt opp å finne ett eneste godt argument for hvorfor en kun skal ha såkalte norske flagg i 17. mai-toget i Oslo. Det hele minner meg i grunnen litt om da Bjørnstjerne Bjørnson en gang på 1800-tallet nektet jenter å gå i 17. mai tog.

Hva er det med 17. mai sett bort fra barnetog, fulle russ, iskrem, potetløp, pølsespising og tivoli. Jo, den 17. mai 1814 signerte dansken vedtaket som var gjort den 16. mai 1814 av Eidsvollsmennene. Altså ble Grunnloven vedtatt den 16. mai 1814, men den ble først gyldig dagen etter. Så strengt tatt feirer vi at en danske signerte et papir...

Denne feiringen kan skrive seg tilbake til slutten av 1800-tallet som forøvrig var en svært nasjonalromatisk periode med utstrakt fremelskelse av den konstruerte nordmannen. Den konstruerte nordmannen finnes ikke: han/hun fremstilles ofte i kunsten med seljefløyte, lyse fletter iført noe som i dag kalles budnad og som har fått sitt eget politi. Denne ufarlige og romantiserte nordmannen er blant annet elitens reaksjon på arbeiderens skumle fremvekst i forbindelse med industrialiseringen.

I dag konstrueres en nasjonalromatisk forestilling om 17.mai på samme måte som 1800-tallets konstruerte bunadskledde nordmann. Når en lager slike konstruksjoner bruker en skylapper og leker Polyanna-leken: Vi kler opp "utlendingene" våre i norske flagg og synes det er så søtt at en liten jente i sari vifter begeistret med det norske flagget. Det som slår meg nå er at jeg er litt usikker på om den lille jenta kan ha på seg sari fordi det er jo en folkedrakt fra et ikkenorsk land og dermed vel egentlig et symbol som ikke hører hjemme i 17. mai toget i Oslo?

Men hva er nå dette flagget? Historisk sett er bruk av samme flagg over en lengre periode relativt nytt og denne praksisen må sees i sammenheng med blant annet krigshistorie, handelsflåtenshistorie og nasjonsbyggingshistorie. De forskjellige norske kongene har hatt litt forskjellige flagg opp gjennom historien f.eks.: ravn, drage, hvitt kors, slange, rød løve osv. Dette var helt greit siden flaggets funksjon var å signalisere sånt som: her er kongen, saml troppene her, jeg er kongens mann, osv. Dermed skiftet man flagg når man skiftet konge, men dette kunne jo ikke en nasjon drive med så i 1821 tegnet Fredrik Meltzer - jeg kan ikke fri meg fra å tenke at det navnet faktisk ikke høres helt norskt ut - det flagget vi bruker i dag. Stortinget vedtok at Norge skulle ha dette flagget og ikke en ravn, en høne (hadde vært stilig å komme fra et land som hadde en høne på flagget sitt) eller en løve på flagget. Jeg er litt usikker på om Stortinget hadde mange flaggforslag å velge mellom og hvilke kriterier de brukte, men det flagget de vedtok har i henhold til skandinavisk flaggkonstruksjonmanual av 1800-og-den-tid: blått fra Sverige, rødt og hvitt fra Danmark. Norge i rødt, hvitt og blått blir liksom ikke helt det samme etter at man vet dette...

Jeg forstår fortsatt ikke problemet og etter at jeg kom på det med den sarien er det bare blitt mer komplisert så nå gir jeg opp og tenker at de som er imot bruk av andre flagg enn det såkalt norske flagget i 17. mai toget i Oslo er akkurat sånn som Bjørnstjerne Bjørnson og resten av 1800-talls eliten, samt inkonsistente pga. at det er lov med f.eks. sari.

Gravid mann???

Dagbladet kan melde fra om en skikkelig underlig sak: gravid mann. I den forbindelse lurer jeg på følgende:

1. Han har beholdt alle kjønnsorganer og tilførte de hormongreiene som manglet, men er han/hun ikke da en kvasihermafrodit?
2. Hva definerer hvilket kjønn en har?
3. Kan hermafroditer befrukte seg selv?
4. Hvis hermafroditer kan befrukte seg selv ville det i tilfelle kalles knoppskyting eller kloning?
5. Er det en menneskerett å få barn?

Hvorfor slår manetene tilbake?

Hvorfor tenker jeg på monsterfilmer fra 1950-tallet, at kjeltringen får som fortjent, smågodt og at maneter egentlig er vakre?

Følger denne historien fra Dagbladet og National Geographic, malen til en god historie hvor alle får som fortjent?

Hvorfor høres det ut som om jeg er på kino?

Jeg burde sikkert tenkt dype og grundige tanker om hvert av disse punktene, men hør på navnet: nomura's jellyfish - det er jo som om gotteriet tar hevn og når jeg tenker etter gjør det jo det fordi vi er i ferd med å bli feitere og feitere.

Og hvem var Nomura?

Se meg inn i øynene, ikke mellom, men rett inn i øynene...

Da jeg så Woody Allens "The Curse of the Jade Scorpion" begynte jeg å lure på hvorfor ikke flere tok i bruk hypnose som teknikk når de f.eks. skal rane en bank. Vi hadde sluppet alt styret med våpen og trusler. Det hele ville foregått stille og rolig. Ingen ville oppdaget noen ting før de gjorde opp kassen og så på bilder fra overvåkningskameraet - sånn som i Italia hvor hypnosetyven har dukket opp og her kan du se video av ham, men hold på lommeboken...

Min hund har kredittkort

En gang leste jeg i en avis at en dame fra Australia hadde skaffet katten sin kredittkort. Dette inspirerte meg til å skaffe kredittkort til min hund. Men det ble ikke så vellykket som det hun damen i Australia fikk til fordi kortet er sånn som koner har - det står i mitt navn... Derfor er det med stor glede jeg leser at en mann i Tyskland har skaffet papegøyen sin blant annet mobilabonnement og en kjempe stor kran av et eller annet slag. Jeg kan forstå det med mobilen, men det med kranen forstår jeg ikke...

Toalettdamens kjæreste

Jeg har tidligere skrevet om toalettdamen og nå skal jeg vie hennes kjæreste bittelittegranne plass. Han blir nå tiltalt for mishandling.

Man kan si hva man vil om denne mannen og hans oppførsel, men tenk deg at du har en kjæreste som kun vil være på do. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde fortalt noen om det jeg heller - før det var absolutt nødvendig.

Utrolig, men sant

I dag snublet jeg over en nyhet som var helt utrolig. Den handlet om en dame som hadde sittet på kjærestens toalett i to år. Han hadde forsøkt å lokke henne ut med mat, men det funket ikke. Selv hadde han brukt to år på å ringe etter hjelp. Da hjelpen kom måtte de ta med toalettet fordi damen satt fast - ikke med lim, men med seg selv - hun hadde på en måte grodd fast til toalettet.

Dette er i samme kategori som han som donerte sæd til 17 kvinner - noe som i seg selv ikke er rart. Det jeg synes gjør denne historien rar er at disse transaksjonene har foregått i området rundt Østbanen. Hvem i all verden er det som vil kjøpe sæd i det området?

Det er litt sånn som Mary Douglas skriver om i boken "Rent og urent": når ting eller handlinger skjer på "feil" sted blir det rart og i noen tilfeller blir det veldig galt slik som da DnB Nord sitt sparefond for barn investerte i selskaper som står bak barnearbeid og produksjon av kjernevåpen. Snakk om å sette ting på feil plass hvis du ønsker å sikre barns fremtid.

Slike historier samler jeg på fordi de er helt utrolige. Jeg lurer på hvordan i all verden er det mulig?