Hvorfor slår manetene tilbake?

Hvorfor tenker jeg på monsterfilmer fra 1950-tallet, at kjeltringen får som fortjent, smågodt og at maneter egentlig er vakre?

Følger denne historien fra Dagbladet og National Geographic, malen til en god historie hvor alle får som fortjent?

Hvorfor høres det ut som om jeg er på kino?

Jeg burde sikkert tenkt dype og grundige tanker om hvert av disse punktene, men hør på navnet: nomura's jellyfish - det er jo som om gotteriet tar hevn og når jeg tenker etter gjør det jo det fordi vi er i ferd med å bli feitere og feitere.

Og hvem var Nomura?